
Jeg ante ikke hvem Ellisif Wessel var da jeg begynte på denne boka, og når jeg nå vet hvem hun var, er det nesten utrolig at jeg ikke hadde hørt om henne. Født i rike kår, men ble kommunist og kjempet de fattiges kamp; prinsippfast til det ytterste og ustoppelig i sin argumentasjon for rettferdighet og demokrati. Hun levde fra 1866 til 1949. Hun var priviligert og fikk gå på skole i Kristiania, hvor hun traff fetteren Andreas Wessel, som hun ble forelsket i og giftet seg med. Ellisif og Andreas flytter til Kirkenes. Bare tanken på hvordan det var der på den tida, er helt ufattelig. Kun tre gårder og en kirke! Andreas er distriktslege og Ellisif skal bli husmor, men så aborterer hun hver gang hun blir gravid. Og da de endelig får en liten gutt, så dør han også. Dette gir en ny dimensjon i livet hennes, en erkjennelse av lidelsen og smerten i verden, samtidig som hun mister den naive barnetroen og tilliten til Gud.
Ellisif var sterk i sin argumentasjon, hun var direkte og radikal, og hun fikk mange fiender og ble utstøtt av "det gode selskap". Mange mente også at hun ikke var psykisk tilregnelig.
Noe av det mest spennede er at Ellisif fotograferte. Hun tok bilder av samer, fattigfolk, russere og alt som rørte seg. Jeg gikk på biblioteket og lånte en bok med fotografiene hennes mens jeg leste http://folkebiblioteket.blogspot.com/2009/03/du-ber-om-mit-fotografi.html Det gjør inntrykk å se bilde av de personene som det fortelles om i boka, og å se hvordan det så ut i Kirkenes på den tiden.
Dette er en biografisk roman og jeg stoler på at fakta stemmer. Når forfatteren legger inn tanker og motiver hos Ellisif for å handle slik hun gjør, gir dette for meg en dimensjon til biografien som bringer meg nærmere hovedpersonen. Hun fremstår som et følende og tenkende menneske. For meg blir dermed biografien gripende og romanen mer realistisk.
I et skittent kjellerrom på et av Reykjaviks største hoteller blir hotellets dørvakt, og i anledning høytiden julenisse, funnet død, knivstukket, med julenissekostymet om bena og kondom på. Erlendur og kollegaene hans blir tilkalt, og en heller bisarr etterforskning begynner. Til tross for at Gudlaugur, som den drepte het, har jobbet på hotellet og hatt losji i hotellets kjeller de siste tjue årene, er det tilsynelatende ingen som kjente ham. Etterforskningen tar Erlendur tilbake i tiden, til en barnestjerne, en ambisiøs far og en ødelagt familie. 



