Hugo Cabret av Brian Selznic

Dette er en utgave av boka som er gitt ut etter filmen og derfor heter den ikke lenger Oppfinnelsen av Hugo Cabret, men det er samme boka.
Og den er vakker!
Du åpner første side, og det er en herlig blanding av tegninger og tekst. Tegningene går over mange sider og jeg ble dratt inn i en opplevelse av å være i en film.
Har du skriblet i hjørnet av en notatbok noen gang? En liten strek som endrer seg litt for hver side, og når du blar fort blir det en bevegelse. Akkurat sånn oppleves denne boka.
Og fortellingen er spennende, en liten gutt Hugo, lever på en jernbanestasjon. Han har ansvaret for alle klokkene, egentlig er det onkelen som har ansvaret, men han kan bli borte dager i strekk. Og det Hugo som må klare det alene.
Hugo har en hemmelig lidenskap, en mekanisk mann. Det var faren til Hugo som fant denne maskinen på loftet på et museum, og han begynte på arbeidet med å fullføre den. Faren døde i en tragisk brann på museet, men Hugo fant den mekaniske mannen i ruinene.

Maskinen er ødelagt, men Hugo er flink med mekaniske ting, og han har notisboken hvor faren har tegnet løsningene.
Det eneste problemet er at må stjele alle delene han trenger, og da må han til leketøysbutikken.

Denne boken er blitt til den oscarbelønnede filmen:

Det er en hyllest til de tidligste filmskaperne, og i særdeleshet Georges Mèliés!

Jeg gleder meg til å se den, og låner med meg hjem Himmelfallen (den siste boka til Selznick i helga)

Himmelen begynner her av Jandy Nelson

Dette er virkelig en bok til å forelske seg i.

Lennie er 17 år og er hjertevenninne med sin alltid utadvendte og populære søster Bailey. Moren deres er borte, de vet ikke hvor hun er, og de bor sammen med den på alle måte frodige bestemoren og onkel Big. Under en prøve Romeo og Julie på skolen, faller plutselig Bailey om og dør. Verden faller omtrent i grus. Lennie er helt gjennomboret av sorg over tapet av søsteren. Hun skriver små lapper med dikt om henne, som hun legger igjen på de underligste steder. Hun orker ikke tanken på å rydde rommet til Bailey, det blir stående som et "tempel" for tanker, meditasjon og lukten av søsteren! Sorgen deler hun med Toby, Baileys kjæreste. De føler at de forstår hverandre så inderlig godt, og de får et tett forhold som gir Lennie alle slags kvaler og dårlig samvittighet.

I musikk-klassen til Lennie, begynner det en ny elev - den tøffe og kjekke Joe, en gudbenådet trompetspiller. Alle jenters drøm antagelig, men hans øyne faller på Lennie Walker; han kaller henne Lennon eller John Lennon! Hun er musikalsk som bare det, og en glitrende klarinettspiller. Masse viderverdigheter og forviklinger, misforståelser, sorg og savn og ikke minst mye latter og fantastisk kjærlighet.

Denne romanen er ikke "amerikansk og klissete" slik forsidebildet kunne få en til å tro, den er helt herlig. Og det er utrolig godt oversatt. Det er mye morsomt i språket her!

Annalisas dagbok av Mariangela Cacace

Mange av elevene våre liker å lese sanne historier. Det kan være fra mange forskjellige miljøer, men at det har hendt på virkelig gjør leseropplevelsen enda bedre!

Her kan jeg ikke legge skjul på at det er litt forskjell på hva guttene og jentene leser av sanne historier :)

Guttene liker bøker om fotballproffer, om mafia og den slags, mens jentene gjerne leser voldsomme, og sørgelige historier om hvordan kvinner / jenter har det.

Annalisas Dagbok kan leses av alle, for den handler om en ung jente i Napoli som blir drept av mafiaen!

Førsteinntrykket av boka er skrekkelig barnslig, dessverre. Når du går dypere inn i boka er den en stilig blanding av bilder, tegninger, tekster og Annalisas dagboknotater. Historien blir rikere av at det er flere stemmer som forteller.

Annalisa er bare 14, og hun er enormt forelska i Franscesco, men de blir lett uvenner og det er store forviklinger i forholdet deres. Hun bor i det verste området i Napoli, Forcella. Det fortelles veldig realistisk om hvordan det er å være en helt vanlig ung jente i et slikt miljø.
Og hvordan mafiaen tvinger alle til taushet, omertà.

En mafiahistorie med helt annen innpakning enn vanlig!

Death comes to Pemberley av P.D. James

Har dere lest ”Pride and prejudice” av Jane Austen? (Stolthet og fordom på norsk)? Boken som lar oss bli kjent med Elisabeth Bennning og Mr Darcy og som er en av de mest kjente kjærlighetsfortellingene. Har dere fundert over hva som skjedde med Elizabeth og Darcy etter bryllupet? Ble de lykkelige? Fikk de barn? Hvordan gikk det med de Elizabeths søstre?

Vil du ha svar anbefaler jeg dere å lese denne boken: ”Death comes to Pemberley” av P.D.James. Den 91-årige britiske krimdronningen har skrevet boken som tar oss tilbake til 1803 og Elizabeth og Fitzwilliam har vært gift i 6 år. Det er natten før det årlige høstballet og forberedelsene er godt i gang. Det er kveld, det er storm ute og inn på gårdsplassen kommer en hestekjerre i full fart, ut kommer Elizabeths søster, Lydia, og skriker hysteriskt at hennes man har blitt myrdet.

Forventer man å lese en spennende krimfortelling blir man besviken. Dette er ikke en krimfortelling. Det er enn hyllest til Jane Austen og boken Pride and Prejudice. Boken er nøye gjennomtenkt og den starter med et godt sammendrag av hva som skjedde i den første boken. P.D. James er flink til å gjenskape Jane Austens fortellermåte og til å gjenskape stemningen fra Austens bok - England i begynnelsen av 1800-tallet. Men det er noe jeg savner, nemlig litt av Elizabeths kvikke og ironiske kommentarer og tanker som jeg likte så godt i Jane Austens bok.

Jeg leste boken på engelsk. Språket er ikke helt enkelt, men det återskaper Austens skrivemåte perfekt.

Liker du Jane Austen? Da må du lese denne boken!

Den ømme morderen av Arne Berggren

"Maria kjente det som om lungene krøp sammen og forsøkte å tvinge seg ut gjennom halsen. Hun kjente blodet presse på i tinningene. I et syn så hun de siste ukene i ett. Hver liten ting som hadde skjedd, den minste replikk, en uskyldig bemerkning, plutselig så hun hvordan alt bragte henne hit, inn i marerittet........."
Maria, 16 år, litt penere enn gjennomsnittet, utforsker seksualiteten gjennom vennskapet med Pelle og forelskelsen i Lenny. Mor, far og lillesøster drar til hytta i Stavern og lar Maria, til nød, få noen dager alene hjemme. Det er da det begynner å skje ting; lyder, skygger, oppringninger uten at noen svarer. Dette er tiden før mobilen, før PCen ble for hvermannsen, det er tiden for postkort og skrivemaskiner.  Men psykopatene var der...... da også.
Maria drar fra uhyggen i byen, ned til hytta og familien. Det er slutt med Lenny, og hun tar med gamlekjæresten Pelle. Nå skal hun hygge seg med sol, skjærgård, venner og familie. Hyggen blir til uhygge også her; til slutt vet vi ikke hvem som forfølger hvem eller hva som holder på å skje.
Boka har bare vel 100 sider, men forfatteren makter likevel å bygge opp den rette nifse stemningen. Den psykopatiske morderen har sine egne kapitler med sine tanker og følelser rundt mord(ene).  Avsløringen til slutt var vond; dette kan ikke være morderen!
Boka, beregnet på ungdom, kom første gang ut i 1994, og endel ble veldig provosert og forbanna: Boka var for mørk, for pessimistisk og inneholdt for mye sex. Jeg lurer veldig på hvordan den blir mottatt i våre dager?

Starcrossed lovers!

Vi har en "Perfekt kjemi"-epedemi hos oss på Drammen vgs.
Det er heftig kjærlighet som begeistrer! Og da blir jo alltid spørsmålet: Har dere noe som ligner?
Det er jo enormt mange bøker som ligner på dette, og dermed måtte vi lage en utstilling.
Det er : West side story, Romeo og Juliet, Stolthet og fordom, Twilight +++

Alle har vi vel en kjærlighetshistorie som gjorde helt spesielt inntrykk på oss.
Jeg gråt øynene ut på Love Story i min ungdom, men det er lenge siden. Hvilke historier må vi ha med?

https://docs.google.com/document/d/10cZNDs_G1BddqFMGR2fol7nxwsaRu-2S7YohRXX7Guc/edit

Anthony Horowitz The House of Silk

I disse dager hvor Sherlock Holmes er i vinden igjen med både storbudsjetterte filmer og en svært god tv-serie som er adaptert til vår tid. Dette er noe jeg som idioliserer Sherlock Holmes er meget glad for og gjør at jeg nå har kjøpt inn en ny bok om min store helt.

The House of Silk er noe så fantastisk som en ny Sherlock Holmes-historie skrevet at Anthony Horowitz på oppdrag fra Conan Doyle Estate.
+ skrivestilen er god
+ karakterne er like bra fremført som i Conan Doyles orginale verker
+ utfordrende engelsk uten å være for vanskelig

- gåtene er litt for lette
- det blir ikke like bra som orginalene
Anthony Horowitz er tydelig glad i orginalene og skriver svært bra, men mangler nok det unike med Sir Arthur Conan Dolyes evne til å lage selve mysteriet.

I denne boken møter vi Sherlock og Dr. Watson nok en gang i 221B Baker Street hvor, som så ofte før, de får en fremmed på døra med en historie som vekker Sherlocks interesse. Saken det gjelder er dog bare ett springspor for en annen, større og mer brutalt sak de vikler seg inn i. Baker Street Irregulars, barna som iblant leter opp informasjon for Sherlock, blir satt i aksjon men en av de ender opp med å bli brutalt myrdet.
Sherlock føler skyld for drapet og setter igang en paralell etterforskning som leder de på sporet av mektige mennesker med store hemmeligheter de vil holde skjult. Faktisk er de så mektige at de klarer å få Sherlock Holmes satt i fengsel, til Dr. Watsons store fortvilelse.

Jeg syntes boka var ganske bra, en herlig befrielse å få lese en type mer klassisk krim igjen med logiske gåter og jakt etter en forbryter som er skyldig. Horowitz er svært flink til å gjenskape Conan Doyles stil og beskrivelser og bare det gjør det verdt å lese denne boka – men dessverre er han ikke like flink til å skape ett mysterie eller gåte som er på høyden med hva Conan Doyle skrev og som gjorde Sherlock Holmes til ett navn kjent over hele verden. Den ene gåten er såpass lett å løse at Horowitz valgte en vri for å prøve å overraske leseren, hvilket fungerer greit nok men nok virker som en nødløsning.

Deler av mysteriet er vel også hva man kan kalle for moderne og absolutt noe som Conan Doyle ville anse som tabu å skrive om. Det skal jeg dog ikke holde mot Horowitz for en viss form for frihet må han få lov til å ha.

Denne boka er på engelsk og ikke noe jeg vil anbefale for de som mindre gode i dette språket, men for en mer dreven leser så går det nok ganske greit. Jeg syntes ikke boka ble særlig tunglest men for en leser som ikke er vant til klassisk krim av denne typen eller f.eks. Agatha Christies Poirot-bøker kan det nok blir litt vanskeligere. For de som bare har sett de nye filmene eller tv-serien Sherlock ville jeg nok heller anbefale å gyve løs på orginalene før denne.