Liza Marklund som fordypningsoppgave i norsk

  

Leter du etter bøker til særemne så kan Liza Marklund være bøkene for deg.

Hovedperson: Annika Bengtzon. Journalist i begynnelsen av 30-årene. Gift, to barn.
Genre: Krim/thriller.
Forfatter: Liza Marklund, svensk.


Hvorfor gode bøker til oppgaver:

• Skandinavisk forfatter
• Skriver spennende bøker
• Samfunnsaktuell problematikk i bøkene hennes slik som innvandring, overvåking, mafia
• Feministisk
• Mange problemstillinger og analysemuligheter
• Krim og thrillere er gode valg hvis man ikke er helt sikker på hva man vil velge, noe som er spennende gjør at det er lettere å lese hvis man ikke er så veldig motivert

Liza Marklunds hovedperson heter Annika Bengtzon og hun er journalist. Bøkene Nobels testamente, Livstid og En plass i solen er enkeltstående bøker som kan leses hver for seg men som henger såpass godt sammen at de gjerne kan leses sammen og vurderes som en historie. Her kommer en kort gjennomgang av hver bok.

 Annika Bengtzon dekker Nobelfesten når en leiemorder sniker seg forbi sikkerhetsfolkene og myrder lederen av Nobelkomiteen i medisin. Ved en tilfeldighet er siste person morderen dytter unna før skuddene faller Annika Bengtzon og hun sendes ut på en vanskelig vei hvor hun av politietterforskningshensyn ikke kan skrive om hva hun har sett men samtidig vet at hva politiet rapporterer til media er feil. Politiet har kanskje en agenda for et nytt overvåkningslovverk som Annikas ektemann er med på å utarbeide. Samtidig så viser det seg at forskningsmiljøet rundt Nobelinstituttet er svært betent, faktisk så betent at deres største frykt er at deres oppdagelser blir stjålet og publisert av deres nærmeste kollegaer.

På omtrent samme tid som skuddene faller under Nobelmiddagen blir det rapportert om husbråk i Stockholm. I leiligheten er kjendispolitimannen David skutt i hodet og skrittet, hans kone Julia er akutt psykisk syk og deres 4 år gamle sønn Alexander putt borte. Julia hevder det var "den andre kvinnen, den onde!" som tok Alexander men ingen spor tyder på at det var noen i leiligheten. Men hvor er Alexander?Annikas etterforskning fører henne til informasjon som tyder på at David hadde en svært annen side privat enn hva han var kjent som yrkesmessig, samtidig har han hatt voldsanklager mot seg tidlig i sin karriere som politimann. Her er det mange snorer som må nøstes for å få en oversikt.

På solkysten av Spania blir svenske statsborgere myrdet under et innbrudd hvor tyvene bruker gass for å ufarliggjøre beboerne. Annika blir sendt avgårde med første fly for å skrive artikler både om drapet og i tillegg om en annen planlagt artikkelserie om Kokainkysten. Det viser seg at det meste av heroin og kokain i Sverige blir sendt fra Spania, svensk politi jobber derfor aktivt sammen med spansk politi for å finne bakmennene. Henger sakene sammen? Og hvor har den myrdede familiens eldste datter tatt veien? Og ikke minst, hvordan er det å forholde seg til en jypling av en nyhetssjef som er mer interessert i å plastre et bildeintervju av en svensk puppeguri med silikonimplanter på forsiden enn å drive undersøkende journalistikk for å rapportere ekte nyheter og ikke bare overskrifter som gir klikk på nettavisen.

Havanna Real av Yoani Sanchez

Yoani er en 30 år gammel kvinne som oppretter en blogg om hvordan livet er på Cuba. 
http://www.desdecuba.com/generationy/ 

Hun kaller den Generasjon Y fordi hun og mange andre barn på Cuba har navn med bokstaven Y i seg, enda dette ikke er vanlig i spanskklingende mellomamerikanske navn.
Etterhvert blir bloggen så populær at hun gir ut utdrag i bokform. Boka heter Havanna Real og den virker veldig spennende. 
Bloggpostene er skrevet fra 2007 - 2010. På Cuba er det ikke uproblematisk å blogge, det var ikke tillatt for innbyggere på Cuba å bruke Internett, så Yoani måtte snike seg inn på Internett cafeer og late som hun var turist. Hun har blitt kidnappet og slått, og det er ikke fordi hun skriver angrep de store politiske sakene, hun blogger om hverdagslivet i Havanna. Og det gjør hun så godt at bloggen hennes ble kåret til en av de 25 beste bloggene i verden av Times/CNN. Det er spennende å få et innblikk i livet på Cuba, selv om det allerede er noen år siden 2009.
Yoani blogger fremdeles og du kan følge hennes tanker ved å gå inn på bloggen.

I en bloggpost fra 2013 skriver hun om alle som nå drar fra Cuba, de er trøtte av å vente, av å hele tiden måtte utsette drømmene sine.

A long way gone av Ishmael Beha

Dette er en sann historie om en barnesoldat i Sierra Leone. 

Boka starter i  New York i 1998, med det som forfatteren beskriver som en veldig vanlig samtale:

Hvorfor dro du fra Sierra Leone?

Fordi det var krig.
Så du noe skyting? 
Alle så det. 
Mener du at du så folk som løp rundt og skjøt?
Ja, hele tiden.
Wow, det må du fortelle oss om en gang, 
Ja svarer Ismael, en gang...
Og dette er fortellingen. 

Ismael, en 12 år gammel gutt, han er mest opptatt av kamerater, lek og musikk. i 1991 blir det opprør i Sierra Leone og soldater jager folk vekk fra landsbyene. Ismael og vennene hans har dratt til en liten by i nærheten og er ikke hjemme da opprørerne kommer. De prøver å dra hjem for å finne familiene sine, men skjønner at det ikke går. Lenge gjemmer de seg, men krigen innhenter dem, og helt ufrivillig havner de i opprørernes hær. Og må være med på grusomme krigshandlinger.

Ishmael ser venner bli drept og han dreper mange.

Det er godt beskrevet hvordan han reagerer på dette. Han blir til slutt skadet o

g havner på et sykehus. Der møter han Ester, en sykepleier som får ham til å fortelle, og som hjelper ham til å komme i kontakt med UNICEF.

Boka gir et godt innblikk i uro, uforutsigbarhet, krig og våpenhvile i rask vekslling.

Men den har et håp for framtiden. Ismael er 18 år når han forteller denne historen.

Boka finnes også på norsk: En bedre dag i morgen.

Verdens bokdag

Bokdate i biblioteket idag! 

Det var spennende å få være med. Rektor Ellen Winstrup og Bjørn Aamodt hadde tatt imot utfordringen fra biblioteket, og Randi Helgerud hadde fin styring på de to. Begge er reflekterte lesere, og anbefalingene kom på løpende bånd.

Bjørn anbefalte Mysterier av Hamsun, han var dypt facsinert av personene Hamsun skapte, de var så tilstede, og så komplekse og gav ham mye. Han snakket om krim, og der foretrakk han absolutt amerikansk. Den britiske tradisjonen hvor etterforskeren sitter bak skrivebordet og løser mordsaken utifra logikk, og når morderen er tatt så er samfunnet godt igjen, er ikke Bjørns favoritt, han liker bedre at samfunnet er kaotisk, og når mordet er oppklart, ofte med brutale og voldelige midler, er det framdeles like mye ondskap der ute. Han nevnte No country for old men og The road av McCarty som gode eksempler dette. Disse er ikke krim, og ikke så hardkokte, men har gode beskrivelser av det amerikanske samfunnet.

Bjørn hadde også noen fine refleksjoner om det å lese kontra det å se filmen (selv om begge deler absolutt anbefales). Det å lese er kanskje mer slitsomt, men du skaper dine egen bilder i hodet, og når du er ferdig å lese er det disse bildene du husker!

Ellen anbefalte både Kielland og Michelett, og mange av hennes anbefalinger handlet om sjølivet som hun har sterk tilnkytning til.

Dette var en lunsj vi likte, og dette kan vi gjerne gjenta!

Slørets by av Zoë Ferraris

Krim fra Jeddah i Saudi-Arabia! Det gledet jeg meg til!

Etter å ha lest litt skjønte jeg at det var en amerikansk kvinne som skrev boka, og ble nok  litt skuffet, jeg var redd det skulle bli litt mer forutsigbart.
Forfatteren har vært gift med en Sudi-araber, og har bodd i landet i flere år, hun har godt kjennskap til kulturen, også fra innsiden. Boka er preget av respekt for muslimer, selv om den absolutt kritiserer mange av konsekvensene utøvelsen av denne religionen får for kvinner spesielt.
Dette er bok nummer to, og det hadde nok vært en fordel å lese boka Rød sand først, særlig når jeg laste hvor gode anmeldelser den får av Leif Ekle i P2.
Det er en helt ny historie, det er bare de to hovedpersonene som har løst en kriminalgåte sammen før, og det er en spennende historie.
En kvinne blir funnet myrdet, mishandlet og brent med olje, antagelig for at det skulle bli vanskelig å identifisere henne. Det er dessverre ikke uvanlig, og Osama Ibrahim frykter at det er enda en hushjelp som er drept. Katya jobber som krimtekniker hos politiet, klarer å finne ut hvem denne kvinnen er, og det er slett ingen hushjelp. Den drepte er en filmskaper som jobber med en dokumentarfilm. Politiet tror at det er innholdet i denne filmen som er årsaken til at hun ble drept.
Samtidig blir vi kjent med Miriam, en ung amerikansk kvinne som er på vei tilbake til Jeddah, til leiligheten og mannen sin. Hun følger mannen sin for at han skal jobbe med sikkerhet. De er begge amerikanere, men Eric er blitt dypt fasinert av den arabiske kulturen, og Miriam føler seg usikker på hva som er i ferd med å skje med ham.
Krimplottet er godt, men det som gjør at du ikke kan legge den fra deg, er miljøbeskrivelsene.
Vi vet jo mange av disse tingene, men det er godt og troverdig beskrevet hvor vanskelig det er at en kvinne ikke kan gå ut og lete etter mannen sin, at en mann ikke kan være alene med en kvinne, at en kvinne ikke bør jobbe, at en mann bryter religiøse lover når han går inn for å hjelpe til i en slåsskamp mellom to kvinner inne i et privathus... listen er uendelig lang.
Og hovedpersonene, Katya og Nayir som er usikre på om de er rette for hverandre, og det er jammen vi som leser også, selv om vi skjønner at de er dypt forelsket i hverandre!

Spenning, kultur og kjærlighet, i denne boka får du alt dette!

Nattens sirkus av Erin Morgenstern

Det er vanskelig å beskrive hvor fin denne boka er, men den gjør bragden å klare å minne deg på all den magien du drømte om da du var liten. Erin Morgenstern beskriver sirkuset, Le Cirque des Rêves (Drømmesirkuset), og alt som foregår der på en slik måte at det blir levende i hodet ditt, og du skulle virkelig ønske du selv kunne besøke det og oppleve magien på kloss hold. For selv om alle som besøker sirkuset tror det kun er illusjoner og triks, vet vi som lesere at magien i denne boka er virkelig.

Sirkuset dukker alltid like plutselig opp, og ingen vet med sikkerhet hvor det drar neste gang. Det er kun åpent om natten og alt og alle som tilhører det er kledd i sort og hvitt. Det er ikke som et vanlig sirkus med et stort telt der alt foregår i sirkusringen og showet er over etter et par timer. Her er det mange telt, med forskjellige innhold, som folk vandrer fritt mellom. Det dukker stadig opp nye telt, og noen av dem kan man kun finne når man har behov for dem. Det er en så fantastisk plass, at det får egne tilhengere, Rêveurs, som følger sirkuset fra sted til sted, oppslukt av dets magi og med en sult på mer som aldri stilner.

Midt oppe i det hele forgår den egentlig historien, som handler om Celia og Marco, begge tilknyttet sirkuset og til hverandre, gjennom en kamp de skal kjempe til en av dem dør. Denne kampen er inngått som en avtale mellom Celias far og Marcos læremester, allerede da de begge var barn. Sirkuset er deres arena, men kampen blir vanskelig å fullføre da de forelsker seg dypt i hverandre.

Selve bokas oppbygging er oversiktlig, selv om den hopper fram og tilbake i tid. Hvert kapittel er innledet med datomerking og sted, og selv om årstallet kan endre seg fra kapittel til kapittel er det ikke rotete eller vanskelig å følge hovedlinjene. Skildringene er nydelige og detaljene er ikke utelatt. Lukter, følelser, oppvisninger og bekledning - alt er like vakkert beskrevet og det danner seg tydelige bilder i hodet ditt mens du leser. Dette i seg selv understreker magien du føler i sidene du blar deg gjennom.

Jeg anbefaler boka på det sterkeste, om du ønske å bruke noen timer på å drømme deg bort og fortape deg i en magisk verden fylt av sukkerspinn og opplevelser som du verker etter at skulle vært mulige å få oppleve på egenhånd!

The fault in our stars av John Green

Hvordan kan en bok om to kreftsyke ungdommer være så bra at jeg strekkleser den på en dag?

Hazel Grace og Augustus møter hverandre i en støttegruppe for ungdommer som har kreft. Det høres jo ikke så oppløftende ut men dette er ikke en supersentimental fortelling som man gråter seg gjennom. Her er masse humor og latter og jeg bryr meg virkelig om disse to ungdommene. Den kjekke Augustus med benprotese og Hazel Grace som alltid må trekke med seg en oksygentank og en slange i nesen. Kjærlighet er ikke enkelt og "kreft er noe dritt". Dette er virkelig en roman om liv og død. 

Forfatteren har fått mange priser for sine ungdomsbøker og jeg har tenkt å lese alle J

Boken er oversatt til norsk og da heter den ”Faen ta skjebnen”. Boken skal også filmatiseres – men dere rekker å lese den først.