Song for Eirabu av Kristine Tofte

Det er vår i landet Blåinn, kong Brage har innbudt høvdingene sine til rådslaging og blot. Det har kommet meldinger om at syrrene tar over makten i riker stadig nærmere, og kong Brage frykter krig.

I tunet på Fagerheim står ei spinkel jente, Ragna. Hun er 15 år, har mørkt langt hår og er kledd i myke brune skinnklær, ved hoften hennes henger et sverd. Ansiktet hennes er ungt, pannen er høy og øynene er klare, grønne. Munnen er sammenklemt, hun kjenner forventningen sitre i seg.

Det er så mye nytt som skjer rundt henne. I dag skal hun være med Okar å blote. Hun vet ikke hva som skal skje. Hun har vokst opp hos smeden Sakse sammen med Berghitte, søsteren sin, og ingen har fortalt dem om volver og guder og blot. Men nå er hun i lære hos blotgygdja i kongsgården, og hun kjenner en vond knute i magen.

Tunet er gjort i stand, det er reist et offersted i midten, og Ragna ser på mens Okar bloter, okser, haner, sauer, til og med en trell blir drept, blodet tappet, ryggen knekt og liket blir hengt opp i et tre.

Så er det Ragnas tur, et lite dielam skal blotes for Okar, denne gangen. Ragna tar fram dolken, nå er hun trygg, hun har sett hva Okar gjør og dette skal hun gjør godt. Men så kjenner hun at hun ikke kan gjøre det med dolken :

"Ho trekte Rieban ut av slira, og den kjende tyngda i sverdet gav henne ro." ... "Dette var rett for henne. Sverdet var rett. Ho svingde sverdet i boge opp med høgrehanda og greip det med begge hender over hovudet. Slik stod ho og kjente kroppen finne likevekta og styrken ved eit kjent sverd. Ho lukka auga. Ho visste kvar allting rundt seg og i seg var. Rein nyting breidde seg i kroppen som ein sval bris gjennom sinn og musklar."

Ragna snitter lammet i en perfekt bue, og hun gjør det godt!

Dette er en fantastisk bok!

Handlingen er lagt til nørrøn tid, hovedpersonene er Ragna og søsteren Berghitte, og store oppgaver venter de unge jentene.