
Aina Basso: Ingen må vite. Samlaget 2008.
Ingeborg våkner tidlig. Det er kaldt, kaldt jordgulv mot de nakne føttene. Hun trekker på seg de tykke ullstrømpene, går bort til grua og blåser liv i glørne. Mor og Peder sover ennå, Gabriel ligger i benken og snorker; fullt påkledd med en eim av gammel fyll svevende rundt kroppen. Ingeborg tar vannbøttene og går ut.
Dette er ikke et sitat, men slik jeg husker noe av stemningen i begynnelsen av denne vonde, men samtidig veldig vakre boka, som er Aina Bassos litterære debut.
Ingeborg vokser opp i en kystbygd i Norge på 1730-tallet. Hun bor sammen med moren, stefaren Gabriel og den yngre halvbroren Peder. Moren er jordmor, og derfor mye borte om nettene. Slike netter kan Ingeborg oppleve av Gabriel forgriper seg på henne. Det er det vonde. Det vakre er skildringen av et gryende kjærlighetsforhold mellom Ingeborg og en av de unge guttene som kommer og hjelper til i slåttonna. Det vakre er også språket i boka. Den er skrevet nærmest som en punktroman, kort i formen. Nesten som å lese lyrikk! Vakker nynorsk! (Jeg merker at setningene blir korte når jeg skal fortelle om den også)! Det historiske i historien er underbygd ved en del samtidige tekstutdrag som er tatt med i boka, bl.a. lovtekster. Dette er med på å skape en helt spesiell stemning.
Jeg gleder meg til flere bøker fra Aina Basso!!
Ingeborg våkner tidlig. Det er kaldt, kaldt jordgulv mot de nakne føttene. Hun trekker på seg de tykke ullstrømpene, går bort til grua og blåser liv i glørne. Mor og Peder sover ennå, Gabriel ligger i benken og snorker; fullt påkledd med en eim av gammel fyll svevende rundt kroppen. Ingeborg tar vannbøttene og går ut.
Dette er ikke et sitat, men slik jeg husker noe av stemningen i begynnelsen av denne vonde, men samtidig veldig vakre boka, som er Aina Bassos litterære debut.
Ingeborg vokser opp i en kystbygd i Norge på 1730-tallet. Hun bor sammen med moren, stefaren Gabriel og den yngre halvbroren Peder. Moren er jordmor, og derfor mye borte om nettene. Slike netter kan Ingeborg oppleve av Gabriel forgriper seg på henne. Det er det vonde. Det vakre er skildringen av et gryende kjærlighetsforhold mellom Ingeborg og en av de unge guttene som kommer og hjelper til i slåttonna. Det vakre er også språket i boka. Den er skrevet nærmest som en punktroman, kort i formen. Nesten som å lese lyrikk! Vakker nynorsk! (Jeg merker at setningene blir korte når jeg skal fortelle om den også)! Det historiske i historien er underbygd ved en del samtidige tekstutdrag som er tatt med i boka, bl.a. lovtekster. Dette er med på å skape en helt spesiell stemning.
Jeg gleder meg til flere bøker fra Aina Basso!!



