
Dette vil jeg kalle et eventyr som handler om en klokkemaker, men mest handler den om en urmaker og hans kone i en ikke navngitt landsby, i et lite, ikke navngitt land og når handlingen utspiller seg, vet vi ikke. Men begrepet TID er meget sentralt i romanen! Ved siden av å handle om klokkemakeren og urmakeren, så handler romanen om TID.
På veggen hjemme i urmakerens koselige stue, henger det 49 veggur i alle størrelser og fasonger. Plutselig en dag viser klokkene forskjellig tid, og ikke bare disse, men urmakeren og hans kone forholder seg til ulik tidsangivelse og det gjør snart hele den lille landsbyen også. Mens det er dag for noen, er det natt for andre. Og for andre igjen er det en helt annen dato. Alle har sin individuelle tid. Samtidig så skjer det meget besynderlige at landsbyens kirke synker ned i jorden, og etterlater seg et digert hull. Virkelig digert. Det sperres av og blir voktet av soldater fra Den Mektige Allierte. Alle landsbybeboerne er forvirret og det hele er ganske kaotisk. Dueskytterklubben har et stambord på vertshuset "Det Gyldne Aks", og her diskuteres de merkelige hendelsene. Her serveres lunsj til alle døgnets tider, for alle har jo sin tid.
Gert Nygårdshaug har alltid mye på hjertet i bøkene sine, og man vet aldri helt hvilken vei det tar! Hans dypere anliggender her (som ofte ellers) går i retning av miljøvern og spørsmålet om hvordan vi forvalter våre ressurser. Landbrukspolitikk er sentralt i denne lille historien.
Romanens sjanger kan minne om magisk realisme, som vi kjenner fra latinamerikansk litteratur. Jeg syns også den oppfyller noe av eventyrets sjangertrekk.
Det er en snedig fortelling og man blir etterhvert ganske nysgjerrig. Jeg må innrømme at slutten på historien irriterte meg en smule, men det var både underholdende og humoristisk før jeg kom dit!





