Aldri fucke opp av Jens Lapidus

Jeg leste Cash for en god stund siden, og hadde egentlig tenkt at det holdt med den. Den er spennende og eleven som likte American Psyco likte ganske riktig denne også. Men jeg har så mye å lese, og det ble med den første. Så møtte jeg en som gledet seg vilt til at den tredje boka skulle komme, og da ble jeg nysgjerrig. Hva var det som hadde skjedd i Aldri fucke opp? Jeg tok med meg boka hjem, og startet... og dermed var jeg fanget. Det er hardkokt og voldelig, men nerven ligger i det tynne skille mellom den "svenske" (og helt sikkert den norske) virkeligheten, A4 livet med jobb fra 8 -4, middag med familien og oppfølging av lekser, og det livet hvor den enkleste måten å tjene penger på er å selge dop, og hva slags bil du har er det som definerer deg som mann. Det er stor forskjell, og det gir perspektiver til hva som motiverer elvene på min skole til å jobbe med skolefagene eller la være. 

Mange av de elevene jeg prater med til daglig nøler ikke med å ha den rike "gangsteren"  som ideal, og de synes at en lønn på 25.000 i måneden er ufattelig lite. Men de har en lang vei foran seg, og pengene strømmer ikke uproblematisk inn i lommene. Og jeg råder dem selvsagt ikke til å lefle med sånne tanker, men jobbe hardt med skolefagene og komme inn på f.eks. politihøgskolen, og i mellom tiden kan de få innsikt av å lese denne boka, (hvis de bare hadde lest bøker :)) 

Historien fortelles gjennom flere personer, og det dreier seg både om en hjemvendt soldat og en ung gutt Mahmud og denne  gangen en politimann som gjerne kjører sitt eget løp.

Absolutt verdt å lese!