fredag 16. mars 2012

Hugo Cabret av Brian Selznic

Dette er en utgave av boka som er gitt ut etter filmen og derfor heter den ikke lenger Oppfinnelsen av Hugo Cabret, men det er samme boka.
Og den er vakker!
Du åpner første side, og det er en herlig blanding av tegninger og tekst. Tegningene går over mange sider og jeg ble dratt inn i en opplevelse av å være i en film.
Har du skriblet i hjørnet av en notatbok noen gang? En liten strek som endrer seg litt for hver side, og når du blar fort blir det en bevegelse. Akkurat sånn oppleves denne boka.
Og fortellingen er spennende, en liten gutt Hugo, lever på en jernbanestasjon. Han har ansvaret for alle klokkene, egentlig er det onkelen som har ansvaret, men han kan bli borte dager i strekk. Og det Hugo som må klare det alene.
Hugo har en hemmelig lidenskap, en mekanisk mann. Det var faren til Hugo som fant denne maskinen på loftet på et museum, og han begynte på arbeidet med å fullføre den. Faren døde i en tragisk brann på museet, men Hugo fant den mekaniske mannen i ruinene.

Maskinen er ødelagt, men Hugo er flink med mekaniske ting, og han har notisboken hvor faren har tegnet løsningene.
Det eneste problemet er at må stjele alle delene han trenger, og da må han til leketøysbutikken.

Denne boken er blitt til den oscarbelønnede filmen:


Det er en hyllest til de tidligste filmskaperne, og i særdeleshet Georges Mèliés!

Jeg gleder meg til å se den, og låner med meg hjem Himmelfallen (den siste boka til Selznick i helga)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar