Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad

En rolig formiddag la jeg meg ut i skyggen, for å lese denne mørke boka - Sammen skal vi holde himmelen. Jeg visste ikke stort, hadde hørt noe om at den var bra. Omslaget er mystisk, to ansikter smeltet sammen i ett blått øye. Allerede på de første sidene var jeg inne i det - Gard flyr med motorsykkelen sin. Våt asfalt, stille veier, mørk og varm sommernatt. Katastrofen er uunngåelig. Når så Luka krabber ut av vinduet sitt midt i denne varme, våte sommernatten hun ikke får sove, når hun skrur musikken på fullt og drømmer om kunst og livet, uten å se hvor hun går - det er uunngåelig. Motorsyklist mot fotgjenger - det kunne gått mot en brå slutt. Isteden er det bare begynnelsen.

Luka og Gard er begge vant til å klare seg selv. Luka har slutta på videregående og flytta aleine til byen for å gå på kunstskole. Drømmene om et nytt liv med nye venner, kunst og sene rødvinskvelder holdt ikke. Hun sitter på en knøttliten hybel og spiser nudler, mens kunsten ikke blir sånn som hun vil. Gard har flytta inn i et nedlagt fabrikklokale der bandet hans øver, han jobber på en bar, og vet ikke helt hva han vil. Han klovner, lever livet - men savner at noe skal bety noe. 

Og omtrent her i historien ble jeg så oppslukt av disse to, naive, idealistiske, dramatiske tenåringene, at jeg ikke merket at jeg ikke satt i skyggen lenger. De filosoferer over livet og urettferdigheten, prøver å finne hverandre og seg selv, forstå kunsten og musikken og kjærligheten. Når jeg sier det nå høres det bare platt ut - men det kjentes ikke sånn da jeg leste. Det kjentes akkurat så intenst ut som alt føles når man er ung og forelska for første gang. De er unge - og gale - og selv om de drar galskapen helt ut i det ekstreme etterhvert, fortsetter det å kjennes ekte ut. Forlaget varsler en trilogi - og jeg er veldig spent på fortsettelsen. 

"Ikke engang nå som jeg vet hvordan det gikk, angrer jeg. Jeg kan ikke angre. For det var dette vi valgte

. 

Vi visste hva vi gikk til. Vi hadde fått all tilgjengelig informasjon. Om alle komplikasjoner som kunne oppstå. 

Alle unntatt denne." 

(s.7)

Så får det heller være at jeg ble skikkelig solbrent.